Slagboring bruker et loddefyllmetall kjent som "loddestål". Stålloddeverktøy brukes mest til å bore hull i bergarter ved bruk av sprengningsteknikker og for å matche bergboreutstyr. Borkronen må overføre slagkraften til fjellboremaskinens utgang, tåle høyfrekvente slag- og vridningsmoment til bergboret 2600–3000 ganger per minutt, og overføre en slagenergi på minst 85 –750J i form av en støtstressbølge under drift; i mellomtiden må borepistolen overføre en slagenergi på minst 750J eller mer. For å garantere støvklaring og utslipp av steinpulver gjennom hele hullprosessen, skal vannhullet i fjellboreverktøyet føre malmvannet med et trykk på 0,4 MPa; i tillegg bør verktøyets ytre være kraftig slitt med fjelloverflaten.
Bergboreverktøy er et produkt av den industrielle revolusjonen i verktøybransjen. Et enkelt fjellboreinstrument ble tatt i bruk da Ingersoll Rand skapte det dampdrevne fjellboret i 1796. Produksjon og utvikling av fjellboreutstyr utvides sammen med industrialiseringsprosessen.
På 1950-tallet begynte Kina å lage pneumatisk fjellboreutstyr og fjellboreverktøy på samme tid. Tidlig på 1980-tallet investerte flere bedrifter i loddegjenstander, og flere produksjonstyper var tilgjengelige. Ulike loddeproduksjons- og vitenskapelige forskningsinitiativer har også begynt å gi resultater og har blitt produktive på samme tid. Den industrielle produksjonen av loddeverktøy i Kina nådde et visst nivå på 1990-tallet, og produktvariantene tilfredsstilte i stor grad kravene til forskjellige infrastrukturprosjekter. Et system for industriell produksjon for fjellboreutstyr er etablert i Kina som følge av batcheksport av noen av varene.
